Vinterlykke

Den er på hell.... vinteren. Jeg er ikke født med ski på beina og ser ut som «Bambi på isen», dersom jeg i villfarelsen får skøyter på ekstremitetene.

Jeg hater å fryse, men jeg finner alltid glede i å sitte foran en peis og tine, mens jeg forsvinner sammen med tankene inn i dansende flammer.

Jeg elsker å varme blåfrosne hender på en varm kopp med te. Jeg elsker å stikke iskalde føtter i en balje med grønnsåpevann eller å varme ei nummen fu, ved å ligge fu i fang med en jeg er glad i. Og så er jeg så inderlig glad i ull! Jeg blir lykkelig av gode ullplagg i vakre farger og elsker at toppen er ekstra lang, slik at jeg slipper å sprekke opp i ryggen, dersom jeg bøyer meg. Det er sant, jeg kjenner glede ved å gå med ullsokker i skoa på jobb, og jeg fryder meg når jeg klarer å holde varmen i sprengkulda.

Jeg kommer aldri for seint til jobb, men jeg kommer ofte senere enn planlagt, fordi jeg ikke klarer å ignorere alt det vakre rundt meg!



Når himmelen eksploderer i flammer, i det sola er i ferd med å stå opp, kjenner jeg at hjertet mitt nesten vokser seg ut av brystet. Jeg fylles av noe jeg vanskelig kan forklare. Jeg blir så liten, men på en måte som gjør at jeg føler meg større enn noen gang.

Vinterhimmelen er fantastisk og lar seg ikke fanga av min utdaterte mobiltelefon, men den ligger lagret i minnekortet mitt....hjernen. Den ene dagen var himmelen kledd i knall oransje nyanser - den neste var den kjølig og vakker blå



Snø kan brukes til så mye mer enn å gå på ski. Jeg bruker den mest til å forbrenne kalorier ved å forflytte den ved hjelp av ei snøskuffe, men av og til er det umulig å stå imot fristelsen til å lage snøengler. Å legge seg på rygg i alt det hvite og barnslig bevege armer og bein som en sprellemann, gir en barnlig glede som jeg synes alle skal unne seg!

Snow Angel
Licensed from: deepspacedave / yayimages.com

Det har vært en snøfattig vinter i år, men når frosten gjør at bakken jeg går på er overstrødd med milliarder av diamanter, gjør det ingenting.

De små tingene, er så store. De gir meg energi, overskudd og slik en inderlig glede, at jeg tar meg selv i å le, mens tårer fryser på kinnene mine. Jeg må smile til dem jeg møter og det hender jeg løfter armene og går med dem utstrakt, i et fåfengt forsøk på å omfavne alt det vakre. 

Så uendelig små vi er, men slik en stor forskjell vi kan gjøre, kun ved å møte en annen med et smil i øynene.

Nyt siste rest av vinteren!

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Siren Winjor

Siren Winjor

47, Kristiansand

Mor, fostermor, barnevernsarbeider, skribent og tenker. Kristiansander med en sterk tro på menneskemøter og levde liv. Dette er min private "tenketank" og alt jeg skriver, skriver jeg fra hjertet. Bloggen inneholder ikke sponsede innlegg - jeg har valgt å ikke tjene penger på bloggingen, da jeg ikke vil stå til ansvar for andre enn meg selv.

Kategorier

Arkiv

hits