Tåkelandskap

 

 Det er vondt å se hvordan tåka kommer sigende. Hvordan forvirring og uro inntar deg. Det smerter å se usikkerheten og det jeg opplever som et snev av redsel i øynene dine. Det er vondt å være vitne til at du i perioder er tom i blikket og forsvinner til en plass hvor jeg ikke finnes - en plass et sted inni deg selv.

Når jeg kommer, sier du "Hei".... og går -  vi kan ikke lenger holde en samtale gående. Du leser ikke aviser eller ser nyheter, så diskusjonene vi hadde om livet utenfor stua, kan vi ikke lenger ta.

Jeg savner våre høylydte diskusjoner om innvandringspolitikk og religion. Jeg savner uenigheten og blikket ditt som, på tross av det de andre kunne oppfatte som en krangel, sa meg at du var stolt av meg fordi jeg visste så mye.

"Jeg er så forvirra" sier du...........  når jeg ber deg beskrive følelsen, sier du at du ikke kan eller vet hvordan - du er bare "forfjamsa".

Du gir stadig uttrykk for at jeg må huske å lese av strømmåleren din........selv om jeg nylig gjorde det. Du vet ikke lenger hvordan, så det er blitt min oppgave og du er redd for at jeg ikke skal huske. Du forstår ikke lenger mobilen eller dataen og det plager deg periodevis, for du vil så gjerne henge med - en gang var det jobben din å reparere elektronikk og du elsket duppeditter, dingser og gadgets.

Du bekymrer deg for dieselprisene og blir urolig om tanken på bilen ikke blir fylt når prisen er på det laveste....... bilen som nesten ikke blir brukt og ikke lenger trenger full tank hver mandagsmorgen.....fordi du ble fratatt sertifikatet av Fylkeslegen. Du som aldri har vært innblandet i en ulykke, kunne ikke forstå hvorfor - du kjørte jo så forsiktig! Du mistet en av dine viktigste oppgaver den dagen lappen ble postlagt - for meg opplevdes det som om du mistet den siste del av stoltheten og maskuliniteten din. Jeg forstod hvorfor du ikke lenger kunne kjøre bil, men ikke du.

Du har dine ritualer; runda i huset som gås utallige ganger om dagen, fra vindu til vindu mens radioen slås av og på. Av en grunn jeg ikke forstår, må det være lyd i hvert rom du går inn i - at det er forstyrrende for andre enser du ikke.

Du sørger for at det alltid står mange doruller fremme. Lommelykter, batterier og fotoapparat står til lading, selv om du aldri bruker noe av det. Du har glemt at du lærte meg at det var brannfarlig og gå fra ting til lading, at man ikke skulle lade før batteriet var tomt eller at man måtte trekke ut støpslet når ladingen var fullført.

Du mumler, rugger, tripper - uroen er påfallende - "jeg er så forvirra - det skjer så mye". "Fortell meg hva det er som skjer".........."jeg vet ikke".......

Du setter deg i stolen din med lydbok på ørene og sovner................ du sover mye.......

Utenpå ser du ut som du pleier og som andre 70 åringer - jeg skulle ønske jeg visste hvordan det føltes å være på innsiden.

I helt korte øyeblikk kjenner jeg på tilstedeværelse og kjært møte med ditt gamle jeg - det er så velsignet godt, men også vemodig fordi jeg vet at møtene vil komme sjeldnere. Lysglimtene gir meg håp jeg vet at ikke finnes og det river hjertet mitt i stykker å leve i denne vissheten.

 

Du som var så stor, er plutselig blitt så liten

Du som kunne alt, får ikke lenger til det enkle

Du som var så trygg, er blitt utrygg

Du som var min trøster, må beroliges

Du som kunne fikse alt for meg, trenger min hjelp

Du som passet på familien din, trenger nå at vi passer på deg

 

Jeg sliter med å innfinne meg med at tåka stadig kommer sigende og blir tykkere!

Jeg håper aldri jeg opplever at du ikke kjenner meg igjen når jeg kommer inn døra hjemme! 

Jeg er så veldig glad i deg, pappaen min!

 

 

 Foto: Ellen Seilen (3. Stampe)

 

 

 #demens #pappa #tåkelandsskap #kjærlighet #livet

 

 

 

 

 

 

21 kommentarer

Helèn

16.02.2016 kl.18:06

Flott skrive Siren selv om det er trist.

Stor og god klem til deg fra tante <3

Siren Winjor

16.02.2016 kl.18:30

Helèn: takk tante <3

Sigrid

16.02.2016 kl.18:27

sterkt

Siren Winjor

16.02.2016 kl.18:30

Sigrid: <3

BareMonica

16.02.2016 kl.18:32

Sterk lesning, og du beskriver det på en sånn måte at man nærmest kjenner følelsen på kroppen... Trist...

Siren Winjor

16.02.2016 kl.19:04

BareMonica: Takk for Gode ord <3

Even Andreassen

16.02.2016 kl.19:01

Flott skrevet <3

Siren Winjor

16.02.2016 kl.19:04

Even Andreassen: Takk Even <3

16.02.2016 kl.19:19

Trist😟, men flott skrevet❤️ Godt han har en datter som deg😊 Hils så masse til de begge😊

Siren Winjor

16.02.2016 kl.19:39

Anonym: Takk :) Jeg hilser gjerne, men kan ikke se hvem som har skrevet dette :)

Anne

16.02.2016 kl.21:16

Du er flink med ord Siren.

Hils gjerne onkel fra meg.

Jeg føler med dere....

Stor klem fra Anne (fra kusinelandet)

Siren Winjor

16.02.2016 kl.21:38

Anne: Takk Anne - ordene er viktige for meg - i hodet skaper tankene kaos....på papiret gir ordene mening...
Kusineklem <3

Marianne

16.02.2016 kl.22:43

Sterkt innlegg du har skrevet her.

Har selv mor med Alzheimer diagnose så det føltes veldig kjent å lese innlegget ditt.

Er tungt og vanskelig for alle parter.

Ha en fin kveld :)

Siren Winjor

17.02.2016 kl.08:47

Marianne: Takk - vi må ta vare på de gode minnene <3
Så trist men så sant...

Min blir 74... Han sitter i ro.. Han hadde to store slag, og lappen ble tatt med en gang.. Nå er det ikke noe som frister, og vanskelig er det å formidle gleden...

Tåken den er vond i dette tilfellet.

Siren Winjor

17.02.2016 kl.11:02

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: ja, tåka er vond og det er vondt å se vitale mennesker miste livsgnisten <3

Heidi Linda

17.02.2016 kl.09:10

💙 vakkert...og...vemodig💙 Pappa er heldig som har en flott datter som vet å ta vare på han, når han ikke vet og klarer det selv 💙

Siren Winjor

17.02.2016 kl.11:03

Heidi Linda: Tusen takk Heidi <3

Mina

17.02.2016 kl.19:18

Så sterkt, sårt og vakkert skrevet. Så godt reflektert om et så sårt tema. Igjen, tusen hjertelig takk for åpenheten, ærligheten og sårheten i tekstene dine. Du gir og lærer meg så mye, og jeg setter så stor pris på både deg og skriveferdighetene dine. Jeg sender deg mange gode klemmer og enda mer kjærlighet - tusen takk for at du er akkurat den du er, verken mer eller mindre. Du er verdifull<3

Siren Winjor

17.02.2016 kl.19:40

Mina: Du er god og gjør meg glad <3 Tusen takk - varm klem og gode tanker til deg fra meg <3

Heidi Edvardsen

21.10.2016 kl.23:09

Det er som å kjenne meg igjen, føler med deg❤️Varme tanker og god klem fra meg 🙂

Siren Winjor

22.10.2016 kl.10:55

Heidi Edvardsen: Tusen takk <3 Ønsker deg det aller beste i det du står i!

Skriv en ny kommentar

Siren Winjor

Siren Winjor

47, Kristiansand

Mor, fostermor, barnevernsarbeider, skribent og tenker. Kristiansander med en sterk tro på menneskemøter og levde liv. Dette er min private "tenketank" og alt jeg skriver, skriver jeg fra hjertet. Bloggen inneholder ikke sponsede innlegg - jeg har valgt å ikke tjene penger på bloggingen, da jeg ikke vil stå til ansvar for andre enn meg selv.

Kategorier

Arkiv

hits